Med en 8-åring i huset er det ikke fritt for mas om egen mobiltelefon. I følge sønnen har selvsagt "alle" på hans alder egen mobil. Rastlaustausa og Drengen har til nå vært tilbakeholdne med dette, men temaet har vært tatt opp til diskusjon mange ganger. Vi er usikre på hva som er vanlig. Jeg skjønner jo at vi ikke kan holde igjen i 10 år til, men det er vel tidlig med egen mobiltelefon når ungene er 8 år? Hva skal de med mobil nesten før de kan å lese og skrive? Ungene må jo uansett passes på i den alderen, så da er han jo alltid i nærheten av voksne som har telefon dersom behovet oppstår.
Regner med det er mange som har samme diskusjon og mas i heimen. Det hadde vært interessant å høre hvor tidlig dere andre har gitt etter for presset.
Dersom barna deres har egen telefon, hvordan har dere da gjort det med abonnementet? Bruker dere kontantkort? Har dere sperret telefonen slik at barna bare kan ringe nummer dere har godkjent? Er det mulig å sperre på samme vis slik at ikke barna kan sende meldinger til hvem som helst?
Er det noen som har angret i etterkant av at barna har fått egen telefon?
Det ble mange spørsmål, og et viktig spørsmål kommer til slutt: Er det greit å gå inn på telefonen til barna for å sjekke anropsliste og meldinger? Her er det uaktuelt at sønnen skal få egen telefon dersom jeg ikke får kontrollere den, slik jeg også gjør med datamaskinen hans. Men når barna kommer til en viss alder bør man sikkert slutte med dette. Hvor tidlig bør barna få ha disse hemmelighetene for seg selv?
Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger fra dere lesere på hva som er normalt, da dette er et hett tema her i huset for tiden!
Hei!!
SvarSlettVi har hatt same diskusjon her i huset. For oss var det helt uaktuelt at sønnen vår skulle ha mobil. Vi fikk høre at alle andre hadde mobil og han også måtte få en. Men jeg og mannen min ble enige at han skulle få mobil kun når han var på trening og måtte ringe hjem og si i fra at han var ferdig. Han er med på skyttin og skitrening om høsten/vintern og fotball om sommeren. Og der er det vansklig å si når ungene er fredige , det kan gå alt fra 1 time til 3 timer. Han får ta med seg telefonen når han er på trening slik at han kan ringe oss, men alt annet bruk er ikke aktuelt. Han bruker ikke telefonen til spill, skrive meld eller ringe andre. Han kan ringe fra hjemmetelefonen hvis behov. Telefonen står ikke på ellers. Han har kontaktkort og kun lagret telefon nr. til oss foreldrene og nødnr. . Men skal ungene ha telefon i en så ung alder så bør foreldrene bestemme reglene. Vi som voksne vet hvilken fare en telefon kan være hvis barna kommer i kontakt med feil person. Og desverre så er det mange av dem.
Lykke til!!
Hilsen mamma til 3 gutter
Jeg er 17 og har ikke mobil enda :(
SvarSlettJeg fikk min først mobil da jeg var 6 år gammel, og for meg var det bare positivt, foreldrene mine ble tryggere da jeg var alene (f.eks: på fotball trening) og jeg kunne ringe når jeg ville hjem.
SvarSlettJeg lærte meg å lese og skrive veldig raskt i forhold til de andre på min alder, og lærte meg noen fremmedord som var starten på at jeg interesserte meg for engelsk.
Jeg brukte kontantkort frem til jeg var 10, så fikk jeg sånn 200 kroner per måned abonnoment, og etter jeg fylte 12 hadde jeg "vanlige" abonnement som jeg har hatt i snart 5 år. Foreldrene mine angrer nok ikke på at jeg fikk mobil såpass tidlig, har aldri gjort noe dumt eller negativt med mobilen, bare vært lærerikt.
Vi klarte oss fint uten mobil før i tiden for små barn. Her har vi en mobil, som hustlf. Den ligger på en fast plass som 7 åringen kan ringe fra når han går hjem fra skolen og kan høre hvor langt vi er på vei fra jobb. Ellers bruker jeg foreldrene til venner, som vi nesten har en uskrivet regel på når vi sender folk hjem igjen eter besøk.. her kommer det ikke å bli noen egen mobil på lenge! Og ihvertfall ikke før de skjønner poenget med bruken av den..
SvarSlettJeg er 11, jeg fikk mobil i 3-4 klasse pga. alle venninene mine fikk det :) Jeg tror jeg var 9 år
SvarSlettBarn som går på barneskolen har ingen behov for mobiltelefon (med få unntak). HVIS du i såfall gir etter for presset bør du ha kontrollen over den. Forstår ikke hvorfor foreldrene skal gi etter for hva barna sier, det skal ikke være slik at det er de som bestemmer i huset. De voksne skal bestemme, og barna skal høre etter og gjøre som de får beskjed om!
SvarSlettFøler mobil i ung alder kan gå begge veier.
SvarSlettI mitt hjem fikk jeg mobil da jeg var rundt åtte, med kontantkort som ble påfylt etter behov. Dette virket rimelig greit, ble som oftest kun brukt for å avtale med foreldre o.l., men da jeg krysset ti år og ble litt mer eksponert til MTV, habbo o.l. ble det vanlig å kjøpe ringetoner, spill og slikt til mobil.
Dette ble en utrolig dyr uvane, kostet foreldrene mine 3/4 av kontantkorter hver mnd. og ble mye krangling. Sluttet med dette da jeg fikk fast beløp hver måned, som ikke ble fullt på når jeg gikk tom, da innså jeg hva jeg trengte beløpet til.
-
Mobil i ung alder kan være både en livredder og en demon. Sett klare regler, sperrer (for tillegstjenester som spill osv.) og ett fast beløp som ikke skal overstiges. Når ungen nærmer seg tolv-årsalderen kan man gjerne la det bli litt friere, men pass fortsatt på.
ei, så fin diskusjon.
SvarSlettHer i huset har vi ikke fasttelefon så da min sønn på 10 sluttet å SFO fikk han mobiltelefon (veldig enkel og billig). Vi har gratis ringing innad i familien så han får alltid tak i oss, ellers har han kontantkort som han får noen kroner å i ny og ne som det asser seg. Kanskje har han hjulet til med noe og blir "belønnet" med 50,- på kontantkortet.
Hva verre er nå, frøkna i huset som er blitt tenåring synes ikke telefonen er bra nok - hun kan jo ikke surfe på den! Kan skjønne, det må man jo, hehe. Teite foreldre med teite mobilregler, men noen ganger er det greit å være teit synes jeg.
Lykke til med valget.
Vår sønn fikk mobil då han fyllte 10 år. Det er ei aldersgrense som mange andre foreldre og brukar. Den er lite i bruk og han har den med då eg skal hente han, eller han skal ha kontakt med meg. Neste steg er eigen datamaskin som me har sett grense til 12 år. Det er viktig at barna er innforstått med at foreldra skal sjekke data når dei vil. Det er våres ansvar å passe på barnas sikkerheit i oppveksten.
SvarSlettHva er meninga med aldersgrense egentlig ?
SvarSletttlf er et verktøy.
Kanskje ungen skader seg eller blir kidnappa av pedofile hillbillyfolk eller blir satt til og jobba i en underjordisk kullgruve hos naboen din ?
greit med mobil man kan bruke da gitt.
Jeg har to barn på 5 og 7. Jeg ser det som en tryggehet at de har mobil. de lærer seg til og lese og stave ved bruk av den . De lærer seg tidlig om noe skulle være galt så kan de ringe etter help. og som meg som er borte over lengre tid i perioder så kan de ring og snakke med meg når som helst. Er jo soleklart at de ikke for ha dem med på skole og slikt. men jeg ser ingen ting negativt med at de har egen mobil.
SvarSlettjeg er en gutt på 16, og jeg har bestemt meg for at ungene mine skal få mobil når de er 13.
SvarSlettDet er kjempesmart å sperre mobilen for fremmednumre.
sjekk meldinger fra fremmednumre, men ikke venner eller eventulet kjæreste ;D
Jeg ser det prakiske i å gi unger en mobil. Men personlig vil jeg vente lenge og lengst mulig - pga strålingen. I det minste styre når de får låne den. Grunnen til min skepsis kan du finne i linkene under - anbefales:
SvarSletthttp://www.stralevern.no/
http://www.monanilsson.se/document/cefalosept27.pdf
http://ibnlive.in.com/news/cellphones-ring-in-alarm-bells/190143-60-117.html
Jeg måtte vel så det var vente til jeg var 13 år før jeg fikk min første mobil, og det med kontantkort som jeg måtte fylle opp selv. Dette gjorde at jeg ble mer forsiktig i bruken når det kom til mobil, men for en 8-9 åring er det ikke alltid like lett med tall.
SvarSlettDette er riktig nok mange år siden, da folk fortsatt hadde hustelefon.
Min ti år yngre lillebror fikk derimot mobil i en alder av 8. Med kontantkort selvsagt. Mor og far sto fast på at han ikke skulle få før han var 13 han også, men så kom onkel og gav han en i julegave.
Samme regel gjelder for han også. Han må kjøpe sitt eget kontantkort for ukelønnen sin. Vi har derimot fri familie så han gidder aldri å bruke penger på det. Vi har jo fortsatt hustelefon og mor har et ellers gunstig abonoment så er ikke noe problem for han å ringe venner for å få tak i dem.
Han tar den ikke med på skolen så sant det ikke er nødvendig. Hender han tar den med til venner, men stort sett ligger den bare hjemme og blir brukt til musikk og gratis spill.
Nå er det ikke alle som har like søte og snille unger som ikke kaster bort mangfoldig med penger på spill og apps, men skal ungen ha mobil i en såpass ung alder er det nok kontantkort som må betales for selv funket godt for meg, storebror og lillebror. Og fri familie da =)
Litt dyrere å ringe/sende meldinger, men lettere å holde styr på. =)
Tusen takk for mange fine svar! Ser at det er store variasjoner når det gjelder barnas alder ved første mobilkjøp, og det er mange gode tips til hvordan man skal handtere dette.
SvarSlettAnonym 20:19: Kan hende jeg må temme nysgjerrigheten litt når barna kommer i kjærestealder ja, det har du nok rett i:)
Har jeg rett i at "aldersgrense" for mobil varierer fra kommune til kommune?
Fortsett gjerne å komme med gode tips!
hei der jeg er en gutt på 16 jeg fikk min første tlf til 8 års dagen og det var fint! etter som at jeg vimsete var og glemte å melde meg inn til sfo ved et par anledninger og da var i vertfall mine foreldre glade for at jeg hadde mobil slik at de fikk tak i meg når sfo ringte hjem og sa at jeg ikke dukket opp! ferdig med den saken
SvarSlettjeg fikk en VELDIG enkel tlf som kunn kunne ringe spille SNAKE og sende mld pluss å ha den som vekkerklokke jeg fikk 50 kr mnd og hvis det var mere igjenn etter en måned fikk jeg ikke nytt før dette gikk tomt og dette har ikke jeg fått vite før senere og dette gjorde at når jeg trodde jeg hadde "brukt opp nesten allt" ble jeg mere forsiktig med hvor lenge jeg snakket med venner og annen familie før jeg ba dem ringe meg opp.
Jeg fikk min første mobil når jeg var rundt 10 år, men jeg kan huske at jeg ikke brukte den noe særlig fordi jeg syns den var teit og jeg skjønte ikke så mye av den.. Ble vel mer interessert når jeg var 12-13 år kanskje. Men i dag er det jo annerledes, for nå er alle telefonene tøffe og kule og sånt.. Jeg syns det er viktig at foreldre har kontroll og sjekker hva som foregår på telefonen til barna sine.. Det gjorde aldri mine foreldre, og jeg gjorde ganske mye rart når jeg var i førsten av tenårene som foreldrene mine ikke hadde likt :P Det er så lett å komme i kontakt med feil folk og barn skjønner ikke konsekvensene av det, jeg gjorde ihvertfall ikke det..
SvarSlettAnonym 20:55: Minner meg litt om vår sønn, ingen garanti for at han går av skolebussen på rett sted hver dag. Vi har hatt noen små leteaksjoner for å si det slik:)
SvarSlettAnonym 21:14: Det er fint at du er så ærlig! Det er slike ting jeg er litt redd for. Barn forstår ikke konsekvensene av alt, og du har gjort deg noen erfaringer som du og vi andre kan ta med videre til våre barn.
Igjen: Takk for mange fine tilbakemeldinger!
Hei.
SvarSlettHar en datter på 8 år. Det er uaktuelt med mobil for henne. Hun maser heller ikke, for jeg har gjort det klart for henne at mobil kan vi snakke om når hun blir 10 år, ferdig med saken.
Voksne må ikke lage seg et behov som ikke er nødvendig her. Skal vi ha kontroll på barna så må vi følge med bedre selv da, og sette grenser deretter.
Hilsen Mor på 35 år.
Helt sant anonym 21:38. Du er inne på noe veldig viktig når det gjelder grensesetting, og at saken skal være ferdig når vi sier nei.
SvarSlettAnonym 20:28: Dette med stråling er jeg også litt bekymret for. Vi (Rastlaustausa og Drengen) har diskutert om vi skal kjøpe handsfree i tilegg den dagen sønnen vår får egen mobil. Men er det noen som vet hvor farlig det er med mobilstråling? Og er vi sikre på at det blir bedre med handsfree? Vi har kanskje ikke hatt mobilbruk i så stort omfang som i dag lenge nok til at forskere og leger vet alle virkningene av det? Litt skumle tanker:)
hei, jeg ga min gamle tlf til min sønn når jeg kjøpte meg ny.. da var han 9 år. han fikk seg kontantkort slik at jeg fikk se hvordan bruken var.
SvarSlettet tips er at hvis dere har "Trådløs Familie" (NetCom) eller Fri familie (Telenor) så ringer dere gratis til hverandre, selv den lille håpefulle med kontantkort:)
det er vanskelig å si hvor gammel barnet skal være for at det innkjøpe noen tlf.. se barnet og behovet og ta det derifra er mitt råd:)
NB!NB uavhengig om den det er kontaktkort eller abonnement: ta kontakt med deres operatør slik at de sperrer for innholdstjenester (alt i fra nedlasting av spill, bilder, ringetoner osv).
Alle 4-sifret tlfnr blir da sperret. ta et eks: poden finner en ringetone som h*n vil ha og idet den er lastet ned så er det enbetydende at kunden godtar at det trekkes et fast beløp hver uke eller hver mnd mnd. det kan gå alt i fra 20-99 kr eller dyrere. da er det kjedelig at du som mor har fylt på 100 som belønning og to dager etterpå er borte grunnet av den gangen h*n lastet ned ringetonen:)
samt at dere kan sperre for spesialnr (som for eks teletorg) og givertlf.
hvis barnet er ansvarfull og ikke bruker mye penger så går det an å oppgradere til et abonnement senere.
Jeg hadde et fast påfyll til min sønn som jeg betalte på og det ble så dyrt etterhvert at jeg gikk over til abonnement. men igjen så er han ekstremt lite på tlf sin:)
OBS: jeg glemte å skrive at den lille håpefulle kan ringe innad i familien med tomt kontantkort hvis dere har en telefon-som som trådløs familie eller fri familie:)
SvarSlettJeg fikk min første mobil når jeg var 11 år. En passende alder, for da begynte fotballtrening og andre aktiviteter og med bare en forelder i hus i ukene ble det letter for moren min å vite når og hvor hun skulle hente meg. jeg syns at under 10 år er for ungt! For de mobiltelefonene som er på markede nå om dagen, blir det litt for lett og rote seg bort i ting man ikke skal eller burde være borti i en alder av 6-10 år.
SvarSlettSønnen vår på 8 fikk seg mobil til 8 års dagen sin,dette pga at mannen min er mye borte pga jobb,så da er det greit for en "alene" mamma å slippe å bekymre seg over om guttungen kommer hjem til rett tid eller ikke,da yngste mann som regel er lagt og jeg ikke har noen mulighet til å gå ut for å hente han hjem.Han har også sluttet i sfo,da jeg jobber rett bort i hugget her.Han har da mulighet til å klare seg hjemme et par timer alene og kan ringe dersom det er noe....og mammaen får også tak i han for å høre om alt går som det skal ;)
SvarSlettJeg fikk min første mobil som 10åring, men riktig nok brukte jeg den aldri, jeg spurte ikke etter enn eller tenkte ikke på det i det heletatt. jeg pleide allitds å glemme mobilen min unntatt når jeg ville spille snake! :)
SvarSlettDa jeg fylte 15 fikk jeg samsung som var simpel, siden jeg da var eldre hadde jeg mer ansvar og jeg fikk kun 150kr kontantkort pr måned, nå som jeg er 18 med en litt annen mobil igjen er det ikke no problem lenger. Riktig nok har jeg aldri vært såååå interessert i mobiler egentlig.
Min bror som nå er 11 maste veldig om en mobil og faren hans ga etter men ikke mamma " de er skilt " så han fikk en. På bekostning av at han fikk 150kr i måneden til mobilen og fri famiie. Par måneder senere er den glemt og blitt liggende på rommet. Jeg ser ikke alltids nødvendigheten at yngere barn skal ha mobil med mindre det er veldig gode grunner til det. Man klarte seg fint uten mobil før så man skal da vel kunne det nå også? Men alle har sitt eget synspungt på når og hvorfor man burde gi barna mobil så hva som er riktig og galt er forskjellig fra person til person >;)
Jeg for min del fikk ikke mobil før jeg var 13 år men jeg hadde hjemmeværende mor så det var jo alltid noen hjemme pluss at vi hadde hjemtelefon. Nå er jeg mor selv til ei jente på tre og har vel alt bestemt meg for at mobil det blir det når hun ikke kan gå på sfo lenger da vi ikke har noen hjemtelefon. Greit å kunne få kontakt med mamma når man kommer hjem fra skolen alene. Som alene mor som da må jobbe fulle dager vil jeg føle dette som en trygghet. Men blir ikke noen mobil her før det faktisk er behov for det og da med kontantkort og frifamilie
SvarSlettherregud, hvis dere ikke vil at barna deres skal ha mobil så bør det begrunnes skikkelig da mobil er et gruppepress på skolen. Hvis grunnen bygger på frykt, er den rasjonell i forhold til det positive ved at barnet ditt får mer ansvar (mobil)? Slutt med "før i tiden" og "barna trenger ikke mobil", før i tiden er ikke nåtiden og barna dine bør få reell påvirkning på spørsmålet om de trenger det eller ikke.
SvarSlettAnonym 22:21 - mine barn synes det er helt på sin plass med mobil de og forstår ikke argumentene imot. Men de synes også det er på sin plass med nytt spill til GameBoy o.l - og forstår ikke at de ikke alltid kan få det heller.
SvarSlettEr ikke det vår oppgave som foreldre da? Sette grenser for barna?
At å ha mobil er viktig pga gruppepress og at å eie en mobil betyr at barn tar mer ansvar er etter min mening feil. Ansvar er når du kommer hjem til rett klokkeslett uten å bli ringt etter. Gruppepress bør man stå imot selv om det er vanskelig.
Men jeg er ikke motstander av mobil til barn, bare det gjøres på en forsvarlig måte. (og for de rette grunnene)
Eldstemann her er nettopp fylt ni. Jeg har ingen planer om å la noen av ungene få bruke mobil på egenhånd så tidlig. Mitt viktigste argument MOT, er strålefaren. Allerede nå, minner jeg om å være "rask i mobiltelefon - det er stråletelefon!" hvis en av ungene låner mobil av oss foreldre for en kjapp prat med besteforeldre. Det er full aksept for dette argumentet, men jeg innser at det kan bli et problem å reservere seg så lenge at man eventuelt risikerer å bli holdt utenfor vanlige kommunikasjonslinjer med jevnaldrende. Enn så lenge holder det å gjøre avtaler eller ringe via fasttelefon. Jeg hørte om elever i samme klasse som hadde fått mobiltelefon allerede fra annen klasse, men dette er i første rekke unger med aleneforeldre som ikke alltid rekker hjem fra arbeid før SFO er ferdig, eller som lar ungen gå hjem før SFO stenger og litt senere om morgenen. Etter SFO-alder vil det sannsynligvis være mest betryggende med adgang til telefon - det innser også jeg - for at både foreldre og unger skal oppleve større trygghet på vei hjem fra skole/venner/aktiviteter, det hjelper kanskje ikke alltid med kort vei/nøkkel og fasttelefon hjemme...
SvarSlettJeg forstår egentlig ikke problemstillingen. "Har ikke behov" og "vi klarte oss fint uten". Det er mange ting her i verden man klarer seg uten, uten at det behøver å være noe argument.
SvarSlettEldstemann her i huset var 9 år, fordi vi hadde en slags pussig oppfatning, som alle andre, om at man ikke skal ha mobil før 9-10-års-alderen. Senere begynte i alle fall jeg å spørre meg selv. En mobil koster ingenting (kontantkort), utgjør ingen fare, den kan være morsom for store og for små, om ikke for annet. Så spiller det egentlig noen rolle? Tenk om voksne skulle bli fortalt at dette og hint har du ikke bruk for, du har ikke noe behov. Men med barn, da er det liksom i orden.
Så yngstemann får nå mobil egentlig når han selv vil og når han kan bruke den til å ringe kompisene sine - som forøvrig ofte ikke har fordi foreldrene tror de må beskytte barna sine mot noe udefinert.
Foreslår at når du har funnet ut når du mener ungen er gammel nokk, forteller du at d blir ingen mobil før den alderen minst, så kan du eventuelt overaske me en i bursdagsgave, eller si de på spare noe av summen til mobil selv :)
SvarSlettfikk selv i 7. klasse, og før d fikk jeg låne en hvis jeg trengte d :)
Hjemme hos oss har vi en gutt på 8 år, han har hatt mobil siden han var 6. Arvet etter mor vel og merke med kontantkort. Dette er pga at vi lettere skal få tak i han når han er ute med venner osv. Brukes også til å vekke/sende avgårde til skolen da vi har slik arb.tid at sfo ikke er åpnet enda. Og for at vi skal vite når han kommer hjem etter sfo tid. Da en av oss ikke er hjemme før senest kvart 17.15. Så konklusjonen er at vi har den for litt trygghet.. Både for barnet og oss selv.. Falsk trygghet kanskje men ikke slik jeg ser på det i dag. Han sender hverken mld eller ringer andre enn oss foreldre. Da jeg sjekker tlf jevnlig og han kan ikke så mye annet enn å ringe oss. Fin måte å lære å lese og skrive. Hender jeg får han til å prøve å sende mld for å få skrive/lese trening da dette er noe han synes er fryktelig kjedelig.
SvarSlettMin datter på 7 år skal ikke ha mobiltelefon før hun er minst 10 år gammel. Jeg ser ingen grunn til at hun skal ha en telefon før hun må begynne å komme seg til og fra trening og venner på egenhånd. Hva skal barn ned i 6-7 års alderen med egen telefon? De er mest opptatt av spillene, og da anbefaler jeg faktisk heller å kjøpe en DS til barnet i stedet. Det er flere barn i klassen til datteren min som har egen telefon. Jeg mener også at de som har skaffet barnet en telefon må holde kontroll over hvem som ringes og sendes meldinger til. Dette vet jeg at jeg kommer til å gjøre når min lille en gang får en mobil. Vi hører stadig om mobbing via mobil og facebook, vi vet at det finnes folk som ikke ønsker barn noe godt og vi vet det finnes mange fristelser i form av kjøp av spill på mobilen.
SvarSlettVår gutt fikk sin første nye mobiltelefon med abonnement til 7 års dagen sin, og han er nå 8. Dette med abonnement fungerer kjempefint, og han lærer seg å ta ansvar for mobilbruken sin. Vi har abonnement gjennom OneCall (faktura)og får en regning på mellom 30 og 40 kr annen hver måned. Mobilen brukes for å kunne få tak i hverandre og gi beskjeder. Jeg var selv over 20 før jeg fikk min første mobil, men det er andre tider nå, og det synes jeg vi bør ta innover oss. Tilgangen til internett er slått av på vår sønns mobil, så litt kontroll har vi på dette. Det dreier seg jo litt om tillit her også.
SvarSlettJeg er enig med mor på 35 lengre oppe her. Vi må ikke som voksne fremskynde et behov. Noen sier det er så enkelt med mobil fordi da vet man til enhver til hvor ungene er. Ja, gjør vi det?? De kan jo i utgangspunktet være hvor som helst :)
SvarSlettHos oss var de 10 før de fikk mobil og da med kontantkort og mobilen var billig og enkel. De trenger ikke noe fancy noe når de er så små.
Og ikke kjøp den at alle har fordi det viser seg at det har dem ikke :)
Lykke til.
Klems
Hvorfor må vi ikke "fremskynde et behov"? Er "behov" pr automatikk noe galt, den negative ekvivalenten til et ønske? Blir behovet mer negativt om det introduseres tidlig, rentav skadelig? Jeg leser og jeg leser men ser ikke annet enn grunnløse formeninger om at man må være en viss alder eller så blir det feil ... det er helt sikkert i beste mening, men jeg forstår det bare ikke.
SvarSlett